Simon (24) følger faren Stein Kyrre (52) sine fotspor og blir tredje generasjon Aronsen som reiser Vesterålens mest bunnsolide konstruksjoner.

Velkommen til Vesterålen. Til skyhøye fjell, gyngende myrgrunn, lunefulle sandbanker, slafsete våtmark og værforhold som kan få voksne menn til å gråte. Det skal krefter til for å tøyle Vesterålens ville elementer. Når naturforholdene er like lunefulle som de er spektakulære, er én ting er sikkert: Det som er menneskeskapt, må kunne stå i stil. Det må tåle juling, og det må tåle det over lang tid.

Ei spesiell familiegrein fra Vesterålen, nærmere bestemt Eidsfjorden, har gjort nettopp dette til sin spesialitet. De har stolte tradisjoner for å hamle opp med elementene. Da han fikk sommerjobb som 15-åring i havskorpa på et kaiprosjekt i samme bedrift som tre generasjoner før ham, ble betong Simon sin greie. Gjennom NESOS lærlingeordning fikk han raskt papirene på plass. Siden da har han vært en konstant faktor i byggeprosjekter i hele regionen.

Nå jobber far og sønn side om side i hele Hålogaland. De reiser bruer, kaianlegg, alle sorter bygg, og setter sitt avtrykk på hele kvartaler. Der Simon og Stein Kyrre er, der blir jobben gjort ordentlig. Nå varmer de opp til noe helt nytt.

Bak hovedkvarteret til SE-gruppen i Vestmarka industrifelt, kan man skimte Ånstadblåheia. På veggene i konsernets lokaler, henger plantegninger der et gedigent prosjekt er planlagt ned til minste millimeter. De skal opp i høyden når de støyper fundamentet til vindmølleparken på Ånstadblåheia. Prosjektet skal være ferdig i 2018. Det kommer til å gå med noen kubikk med betong. Gjør de noe feil, kan det bokstavelig talt velte hele prosjektet. Og tro det eller ei,  denne nervepirrende vissheten om at det står og faller på dem er det de liker best med jobben sin. Det trenger nemlig ikke være lett, for at resultatet skal bli bra.
– Det føles ganske greit, å kunne si: Det bygget der har jeg vært med på å reise. Og se at det fremdeles står, og at jobben du gjorde var bra, sier Stein Kyrre.
Noe av hemmeligheten ligger i forberedelsene. Pinlig nøyaktighet, evnen til å holde hodet kaldt. En dose rå muskelstyrke skader jo heller ikke.

– Vi har sett flere komme og gå i dette yrket. Du skal ha god fysikk, ellers blir det svintungt, og vanskelig å utføre jobben. Det er mange tunge løft og krevende oppgaver. Da blir det et must å holde seg i aktivitet på fritida. Rekreasjon får man gjennom friluftsliv. Både lange og korte turer, sommer som vinter.
– Er det noen slags uskrevet regel i deres familie, om at alle skal jobbe i i SE?
– Haha, ikke som vi vet om! Men det har vel noe med trivsel å gjøre. Vi hadde ikke blitt værende, hvis det ikke var bedriften for oss. Her får vi frihet under ansvar, og utfordringer nok å bryne oss på.
– Hvordan fungerer det å jobbe sammen, som far og sønn?
– Tja, det har nå gått bra til nå, sier Stein Kyrre. Simon nikker.
– Det går veldig greit det.

Og nå, i en alder av 24 år skal Simon være bas for deler av Ånstadblåheia-prosjektet. Det føles kanskje rimelig greit å være sjef på et punkt i livet når de aller fleste av oss andre står nyutdanna og skal begynne å dyppe tåa i arbeidslivet?
– Jeg har vært bas før i forskjellige prosjekter, og trives med det. Det er fint å få den tilliten.
De er like, de to, på mer enn én måte. Stein Kyrre kom like tidlig inn på denne stien, og fikk oppleve gleden av å være rett mann på rett plass tidlig i livet. Rett etter ungdomsskolen, skolelei og full av fraspark, fant han et sted det var bruk for ham. Der han fikk utløp for arbeidslyst og følte at han gjorde noe til gagns. Siden har han ikke veket en tomme fra sin post. Stein Kyrre er en mann som trives best med vind i nasen og betong i fanget, men han er formann nå, og må faktisk bruke litt tid bak kontorpulten.
– Ting må planlegges grundig, så det må til med kontortid. Men jeg skal ikke legge skjul på, at det er ute på byggeplassen jeg trives best. Å være i aktivitet og bruke kroppen er en fantastisk arbeidsdag.

SE-gruppen: Fra målband til kulturhus

logose-symbol-slagord

Allerede i 1965 så Oddmund Pedersen og Sverre Jensen sjansen til å starte et selskap sammen. De leverte inn et felles anbud på å bygge det som etterhvert ble kjent som Røde Kors sykehjem på Sortland. Anbudet laga de på kun tre dager! De fikk jobben og den første hundrelappen ble investert i noe så lite spektakulært, men så nødvendig, som i målband.

Det var umulige odds, og Oddmund og Sverre ble spådd en kort levetid. Men med gode ferdigheter, grundige beregninger leverte de to gründerne varene. Og sykehjemmet på Sortland står fjellstøtt den dag i dag. Nå, nærmere 200 bygg seinere, har bedriften som Oddmund og Sverre starta vokst betraktelig, og er kjent som SE-gruppen. I dag er konsernet regionens ledende entreprenør-virksomhet. Konsernet har bygget mange ulike typer konstruksjoner – alt fra bruer og dammer til kulturhus. Kanskje aller mest kjent blant disse er Kulturfabrikken på Sortland. I disse dager er Sortland Entreprenør ansvarlig for bygginga av den nye skolen i Risøyhamn.