Det lille mediehuset i fjærsteinan i Bø i Vesterålen har yppa sæg sia 2013. Nu treng vi 300 abonnenta tell for å fortsett. Kan vi klar det?
De sa det va umulig. Men e det én teng vesterålingan kan, så e det å grus oddsan. Vi vesst at det gikk an å lag magasinet Vesterålen fortjent. Et medium vi kuinn kjenn oss igjen i, så kuinn gjør oss og dåkker stolt av plassen vi kjæm fra. Desember 2013 så Magasinet Yderst dagens lys, takket være medvind, drahjelp og framsnakk fra folket, først og fremst lokalt i Bø. Vi har holdt trøkket oppe, men nu har vi det som en uer på grunt vann, og øyan e på tur å tyt ut.
Nu, fem år seinar, har vi kommet tell et veikryss. Får vi 300 abonnenta tell, har vi ei bærekraftig drift, og har grusa oddsan nok en gang. Vess ikkje, må vi legg ned vårres lille magasin.
Vi et heleid, yderst lite mediehus. Vi bryr oss om lokalmiljøet, kreativ friheit, kvalitet og nysgjerrigheit. Vi e små, fleksibel, snop og med store idea, men med føttern på jorda. Ingen konsern, ingen barona på toppen, ingen sugerør fra andre dela av landet. Alt vi får inn, investeres i å lag magasinet Vesterålen fortjen, på web og papir.
Vi har lagt oss inn på gamlehjemmet og klatra Møysalen. Vi har sløyd, feska, opplevd og forstått meir om kæm vi e. Men først og fremst har vi tatt oss tia tell å snakk med folk, og tell å fang historie og ta vare på det tell ettertia.