”Jeg hater måker” sang Odd Børretzen. Men han sang også: ”…men hvis jeg møter en som elsker måker, da skal jeg forsøke å se på vedkommende med forståelse, men lett blir det ikke”. Han skulle ha møtt Kari fra Røst, som dere får møte i denne utgaven av Yderst. Kanskje han måtte ha skrevet om sangen yderst lite. Det er bare henne, havet og hundrevis av måker. Taket skulle vært skiftet for lenge siden, men da må hun jage vekk måkene som finner ei trygg havn for storhavet hos henne. Og det blir ikke aktuelt. De hyler så man kan blø fra ørene av mindre. Men Kari trekker på skuldrene. “Sånn er livet.” Skrålet som gjør noen folk søvnløse natten før, kan være rene voggesangen med rette innstilling. Det er det som er spiriten av nord. En taus aksept for det du ikke kan forandre. Måkene kommer til å fortsette å fly og skråle uansett hva du gjør. Hvorfor ikke bare omfavne det og lære å like det?

“Det bor en underlig gråsprængt en, ytterst på den nøgne ø”. I denne utgaven får dere også mer av vår man in black: Tord Viken fra Andøya. Han er vår djerve, knallsterke svadagenerator, tilflytteren fra Oslo Øst. Vår rufsete søring med mye tilfart og med stemt Ari Behn-S. Han er som et dyr med ferten av noe i nesen, iherdig og med et stå-på-mot som gir deg bakoversveis idet han peiser forbi i det dobbelte av fartsgrensa. Han er den du gjerne viser fingeren til når han brøler forbi deg med sin digre BMW på Vikeidet, men også han du raskt lærer å like når du får han på ditt fotballag i gymtimen. I den to-delte historien “Lang natts ferd mot nord” forteller Tord om drømmen om å reise nordover og kjøpe hus ved havet sammen med kjæresten. Vi hører ofte historiene om de glade tilflytterne, entusiastene med virketrang som ikke ser det ulikt å restaurere småbruket med sine egne never. De som kommer hit, og tilfører noe nytt og ettertrengt. Hva med når ønskedrømmen var et luftslott? Når det går på ræv, går opp i liminga? Å fortelle det man kan kjenne seg igjen i, også når det svir, det koster å få til, og er desto mer verd å bli servert. Tord kjører ærlig spiker, og det er det vi i Yderst er på evig jakt etter. De vi alle opplever, uten å kanskje tenke så mye over det. De tingene som er en del av oss som sjelden speiles, som kjenner på, men sjelden leser eller hører noe om. Ekte folk og ekte liv. 

I denne utgaven får du flere av disse historiene som ville gått i glemmeboka og forsvunnet sidelengs ut av historien som en sky krabbe forsvinner under tangklysa. I bygda vi holder til i, Bø i Vesterålen, er det gitt ut ei bok med historien om en mann ved navn Olav. En av dem som ble snakket mye om, men lite med. Ei oppreisning for en mann som ble offer for noen av kystkulturens skyggesider – for de finnes, selv om de en mannsalder senere er mikroskopiske i forhold til tiden med naturalhusholdning og isolasjon. 

Du får også en langreist historie fra vår gjesteskribent Po Ying Tai fra Hong Kong. Vi bare elsker dette blikket utenfra. Hvordan føles det egentlig å møte en verden uten natt i den nordnorske sommeren for første gang? Du skal få møte Kirsten Aafløy Opdan som har svinget med tryllestaven i kulissene i regionen, og åpnet dører for en hel generasjon. Du får små porsjonsdoser av Vesterålen, Nord-Norge og livet nord for polarsirkelen.

Kanskje leser du Yderst på stranda, når nord skrur på sjarmen. Kanskje kryr du deg sammen i en stol, og forskanser deg inne i stiv kuling. Begge deler er nordnorsk sommer. Vi sier ja takk til begge deler. Et ekte sted med ekte vær. Hvorfor ikke bare omfavne det og lære å elske det? •