Ah, ikke bare har dere holdt ut med at vi har messet om oss selv i en måned. Dere har hørt på oss, sagt «Slutt å syt, bli med og dans!» og snudd verden vår opp ned. Til alle våre nye abonnenter: Hjertelig velkommen. Vi håper dere blir hos oss yderst lenge!

Siden starten av april har vi nemlig sittet, som Turid og Gunnbjørg i billettluka, og tatt imot folk til bygdefesten. Litt engstelig var vi i starten, redde for at ingen skulle komme. Men før vi hadde rukket å tenke tanken ferdig, laina det seg opp kø utenfor lokalet med 407 festklare nordlendinger. Yderst-aksjonen med det dramatiske navnet “Vi treng 300 nye abonnenta ellers dør vi” har vart i hele april. Men så var det heller ingen overdrivelse. Nå føles virkeligheten som den nordnorske våren: Brå overgang fra fra nedtrykt elendighet til eufori. 

407 nye abonnenter og straks 160.000 kroner har folket klasket til med. Aksjonen rullet på sosiale medier. Det ble kul på veggene, dansegolvet krenget og jenkaen fikk nesten hofter til å gå ut av ledd. For oss utgjorde Facebook – som arena for å nå folket – forskjellen på liv og død. Nesten 500 delinger, hundrevis av heiarop og kommentarer har gjort at vi fortsatt har et magasin. 

«Det er jo ingen som deler ting på Facebook lenger. Det brukes bare til de store tingene, når det er bryllup og baby.»

Jeg overhørte dette på bussen da jeg var ute av tunellen en tur, og ble sittende å tenke over det. Det stemmer ikke der jeg kommer fra. I bygda mi, der er Facebook som en evig strøm av hverdagsliv.

Der jeg kommer fra, kan å dele eller ikke dele utgjøre forskjellen på å overleve og å ikke overleve. Det er vi et levende bevis på. Derfor har vi forsket på Facebook og hvordan vi ser hverandre og liker hverandre i lokalmiljøet vårt. Så. Mange. Overraskelser. Vesterålen slutter aldri å overraske. 

Det blir magasin, folkens, og det kommer til å bli en helsikkes fest.

Vi elsker dere! •