Det er sommer. Det er ferie, iallfall for noen. Alle har så steike god tid om dagene, unntatt meg. Facebook og Instagram renner over av motiver av folk som sitter i solkroken og drikker Chablis i kneppkjorte foran et nymalt hus, mens jeg sitter på kontoret med skoskjeia i kalenderen for å få plass til alt jeg må gjøre. Og sitter jeg ikke på kontoret så sitter jeg i bilen og prøver nå frem til neste avtale, gjerne bak en tysk bobilturist som ennå sliter med sjokket fra da han rullet over fra autobahn til norsk veistandard. Folk ruset på sommer og frihet har ikke spesielt dårlig tid.

Så. For noen uker siden fant jeg ut at bilen skulle hatt seg en runde med poleringsmaskinen. Gjennom en hustrig vinter har jeg bare i Vesterålen tilbakelagt en distanse som tilsvarer 3/4-dels runde rundt ekvator, så litt spabehandling var høyst fortjent. Jeg har ikke poleringsmaskin, men jeg har selvinnsikt nok til å forstå at jeg aldri hadde fått det til selv. Da bilen skulle inn til terapeuten hadde jeg behov for lånebil et døgn, og spurte forsiktig på Facebook om noen kunne tenke seg å låne bort bilen i bytte mot øl i himmelen, og tror du sannelig ikke en god kompis tok kontakt. Jeg kunne få låne hans bil, en pensjonert ambulanse. Jeg hadde aldri kjørt ambulanse før, så denne muligheten måtte jeg bare gripe.
– Bare et spørsmål først, hvorfor behøver du låne bil?
– Vel, jeg skal ha min bil inn på polering.
Så ble det helt stille i andre enden…
– … så du e altså homo?
– Ja, jeg er jo det.

Jeg fikk sykebilen ovebragt og kjørte mot Bø. To ting er synlig fra månen: den kinesiske mur og denne selvlysende sykebilen. Da jeg kom til rundkjøringa i Sortland, bråstoppet en bil fra venstre som jeg hadde vikeplikt for. Da jeg kom på strekka ved Europris la en traktor seg ut i busslomma. Ved Vikeidet tok jeg igjen en bil som umiddelbart slapp meg forbi. Jeg tenkte at det var da voldsomt merkelig kjørekultur blant folk i dag. På vei inn i Ånfjorden tok jeg igjen en råne-Audi som sto på bremsa for å slippe meg forbi. Hva i huleste feiler folk idag? Til slutt skjønte jeg hva som foregikk. Folk trodde jeg kjørte en sykebil! De skulle bare visst hvem de banet vei for. Ikke akkurat en velutdannet person bak rattet med ei fødende kvinne i lasterommet, men BMW-eier i forkledning i en bil full av modellfly og kamerautstyr.

Så, jeg er frelst. Jeg må ha sykebil. Den skal kun brukes på sommeren eller når bygda er full av folk. Eventuelt en gammel brannbil så kan jeg spe på trygda med litt privat brannslukning under bordet der behovet måtte melde seg, og ikke minst ta skikkelig plass i veibanen når jeg får ferie.