Tilbakestrøm-ordninga har i mange år vært flaggskipet til Kultursamarbeidet i Vesterålen Regionråd. Modellen fra Vesterålen har blitt kopiert i flere land. Nå er ordninga vedtatt avvikla.

Vesterålen Regionråd har gjennom mange år vært en av pådriverne for kulturutvikling og samarbeid i Vesterålen. Et av de fremste prosjektene har vært det som har fått navnet Tilbakestrøm. Gjennom ei årrekke har ordninga støtta opp om og gjort det mulig for unge kunstnere og kulturfolk å komme tilbake til regionen å få vise fram sine talenter, kunstprosjekter og berike regionen med den kompetansen og de ferdighetene som de har tilegna seg i miljøer utenfor Vesterålen.

Ordninga har hatt flere ulike virkemidler, blant anna både reisestøtte og prosjektstøtte. Regnskapene for de siste årene viser at den totale kostnaden for hele prosjektet har beløpt seg til mellom 80.000 og 180.000 kroner årlig. Nå har ordninga blitt henvist til “tidligere prosjekter” på vestreg.no, og er vedtatt avvikla av politikerne i Vesterålen Kulturutvalg. Hva har egentlig skjedd? Hvorfor har Tilbakestrøm blitt henvist til en plass på kultursamarbeidets gravlund? I saksutredninga til kultursamarbeidets siste møte finner vi noen svar. Med en historie som daterer seg helt tilbake til begynnelsen av 2000-tallet og milleniumsfeiringa, er Tilbakestrøm en av de lengstlevende prosjektene i Kultursamarbeidet. Dette er en av de tingene som problematiseres, og en av hovedutfordringene beskrives som: «Tilbakestrøm bør gå over fra å være et prosjekt til å bli en fast ordning i Vesterålen. Finansering av det er den største utfordringen.»

Det er det økonomiske som er vanskelig. Finansieringa til Tilbakestrøm, og mange andre av prosjektene til Kultursamarbeidet og Vesterålen Regionråd, har vært et spleiselag mellom kommunene og fylkeskommunen. I de siste årene har bidragene stadig skrumpa inn, og behovet for å revidere ordninga har dermed meldt seg. I innstillinga til kulturutvalget vurderer administrasjonen det dithen at det vil være svært utfordrende å få til en fast ordning med Tilbakestrøm, og at de derfor foreslår ordninga avslutta.

I samtale med kulturutvalgets leder Jonni Solsvik (som også er ordfører i Andøy kommune) blir det tydelig at valget om å avslutte Tilbakestrøm ikke er gjort med lett hjerte.
– Både i administrasjonen og i utvalget var dette veldig utfordrende, på grunn av at Tilbakestrøm har vært noe av det meste vellykkede. Det handler om noe som er helt fundamentalt, nemlig kontakten med utflytta ungdom og at de kan bidra med sin kompetanse hjemme. Samtidig betyr ikke det at prosjektet ikke må evalueres. Det som var utfordrende nå var økonomi. Jeg har stor respekt og forståelse for administrasjonens jobb, sier han.
Solsvik er nøye med å påpeke at det var det økonomiske aspektet og prosjektets finansiering som gjorde at det ble satt en strek nå.
– Vi må få til en annen ”påkledning” på det gamle Tilbakestrøm-prosjektet. Jeg kommer til å gjøre alt i min makt for å få til et prosjekt som er minst like godt. Her var utvalget i en situasjon man egentlig ikke ønska å være i. Lederen peker spesielt på at en slik avvikling har en negativ signaleffekt, kanskje i særdeleshet i forhold til de som er ute og ønsker å holde kontakten med Vesterålen ved like.
– En uheldig effekt. Dette gjør det spesielt vanskelig og ubehagelig. Hele utvalget er enig med meg i det. Det er et genuint ønske hos alle om å forbedre og utvikle Tilbakestrøm.
– I rapporten (fra administrasjonen i kulturutvalget) sies det også at prosjektet må avsluttes fordi det har vart så lenge. Er det noen selvfølge at et prosjekt som har vart i en periode og vært suksessfullt må erstattes av noe annet?
– Man må stille spørsmål om nytenkning og utvikling og at kanskje det kan være grunnen til å det nå må gjøres utvikling av prosjektet.

I det nye prosjektet «Ung Kulturstrøm» er Tilbakestrøm foreslått som en av komponentene, og det heter seg at de viktigste og beste komponentene skal tas videre i dette nye prosjektet. Med et budsjett på knappe 300.000 kroner, er dette et ambisiøst prosjekt som primært vender seg mot kulturarbeidere mellom 14 og 20 år, det vil si at målgruppa er ganske annerledes enn tidligere. Dette er et prosjekt hvis finansiering betinges av tildelinger og budsjett-disponeringer innad i Vesterålen Regionråd. Hvis prosjektet ikke blir tildelt penger i år, vil det bety at prosjektet blir skrinlagt. Uansett vil Tilbakestrøm slik som vi kjenner det i dag, bli liggende i den skuffen som heter “tidligere prosjekter”.

Kultursjef i Øksnes, Hilde Johanne Hansen (som var en av opphavspersonene til prosjektet), er overraska over og skeptisk til å avvikle Tilbakestrøm. Hun ser på begrepet og idéen som et fenomen som ikke nødvendigvis trenger å begrenses til kultursektoren.
– Det [Tilbakestrøm] har vært veldig suksessrikt, og har vært viktig som tankegang generelt, og vært et strekk i ryggen til de som har reist ut. Man kan også se ut over kulturfeltet, begrepet har spredd seg til andre felt.
– Grunnen til at dette kom i stand i si tid var at det fantes et behov for å gi en arena som kan tilføre noe til kommunene. Ha et hjem for ungdommene å komme til. Det har ikke forandra seg. Behovet er fortsatt tilstede. En anna ting er at det har blitt ganske innarbeida som et begrep. Og det har utviklet seg, og har behov for å utvikle seg mer, sier kultursjefen til Yderst.

Temaet og problematikken rundt Tilbakestrøm ble også tatt opp på det forrige kultursjef-møtet i regi av kultursamarbeidet i Vesterålen. I et innspill fra Hansen heter det blant annet:

Slik jeg har fulgt Tilbakestrøm, har dette fungert veldig godt både for de unge kunstnerne,  kulturarbeiderne og kommunene. Kommunene har fått tilført ungdommelig frisk kultur og kompetanse i årene som har gått, og jeg vil tro at behovet for dette også vil fortsette i kommende år. Har kommunene blitt forespurt og har de vurdert om noe fra Tilbakestrømsprosjektet skulle videreføres i form av drift, dvs at kommunene har dekket et beløp spesielt til dette formålet? Kunne det være en idé? Selvsagt kan hver enkelt kommune sørge for tilbakestrømmere innen egne budsjetter for egne ungdommer, men med den bredden av unge kunst- og kulturstudenter vi har i regionen er det langt mer spennende å tenke kommunene i lag.

Vi ringer til kultursamarbeidets leder Vibeke Suhr for å høre litt om ståa.
– Vi sitter jo først nå og venter på om vi får penger til prosjektet ”Ung kulturstrøm”, som skal opp neste fredag i arbeidsutvalget. Når vi får svar på den søknaden, ser vi på hvordan vi kan ta med de gode tiltakene fra Tilbakestrøm.
– Hva tenker du om signalene om å prøve å få Tilbakestrøm som tiltak inn på drift og inn som permanent ordning?
– Vi [Vesterålen Regionråd] har akkurat begynt å jobbe med budsjettet for 2018, og de signalene vi har fått fra AU er at vi må finne penger innaforr eget budsjett eller eksterne midler til våre tiltak. Det vil nok være vanskelig å få kommunene til å betale inn mer enn idag, for å si det litt flåsete.
– Men endelig svar på dette får vi jo ikke før i desember, når budsjettprosessen er landet, avslutter Suhr.